Personopplysningsloven, har som formål «å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.»Virksomhetens øverste administrative leder er behandlingsansvarlig. I kommunen er dette rådmannen. Den behandlingsansvarlige er den som har bestemmelsesrett over personopplysningene, som bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal brukes for å oppnå formålet. Gjennomføringen er delegert til underliggende etat, skole eller helseinstitusjon. Lederen i dette underliggende organet får dermed et selvstendig ansvar for at personopplysningslovens regler blir fulgt. Kommunens ledelse kan imidlertid ikke fraskrive seg sitt rettslige behandlingsansvar ved delegeringen. Ved eventuelle lovbrudd er det kommunen, representert ved rådmannen, som er rettslig ansvarlig og som kan saksøkes og pådra seg straffeansvar. Personopplysninger og sensitive personopplysninger Ifølge Datatilsynet er en personopplysning en «opplysning eller vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, slik som for eksempel navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, IP-adresse, bilnummer, fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning) og fødselsnummer (både fødselsdato og personnummer)», jf. personopplysningsloven artikkel 4. «Sensitive personopplysninger er opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger,» jf. personopplysningsloven artikkel 9 og 10. Meldeplikt eller konsesjonsplikt? Den nye personopplysningsloven med personvernforordning avskaffer ordningen med meldeplikt og som hovedregel krav til forhåndsgodkjenning (konsesjon) fra Datatilsynet. |
|